__________________________________________________________________________________
Gjestehytte på Solknatten
Tidligere i høst var Espen i gang med å bestille en ferdiglafta hytte fra Litauen, men pga mye rot avbestilte han hele hytta. Da tenkte Espen..Hvorfor ikke gjøre det selv? Så han kikka litt på YouTube på noen snutter om lafting, og lånte noen bøker på biblioteket, tok kontakt med noen andre som drev med det, tok en tur opp i Setesdalen for å se på laftetømmer, og bestilte et lass med tømmer. I tillegg bestilte han lafteøks og annet utstyr man trenger for å lafte. Så var han i gang. Og som hans kone må jeg si..er det noen som kan få til noe så sprøtt, så fort, så er det han. Og så vidt jeg kan se får han det til. Dette er de første bildene, det kommer flere etterhvert. ;)
Her vil det komme litt info og oppdateringer om Espens nyeste prosjekt, nemlig å lafte et gjestehus:)
Lafteteknikken
Laftevegger består utelukkende av liggende tømmerstokker som er felt sammen i hjørnene. Stokkene kan enten være runde eller de er teljet til en mer oval form. Den nordeuropesike lafteteknikken skiller seg fra den vi finner i mellomeuropa. Først og fremst på grunn av bruken av meddrag, et redskap som sørger for at stokkene kan legges tett inntil hverandre.
Stokkene hogges til for at de skal kunne felles sammen i hushjørnene. Den delen som ligger inne i skjøten kalles laftehalsen mens endene som stikker fram på utsiden av veggen kalles laftehoder. Stokkene ble vanligvis holdt sammen med treplugger, såkalte dømlinger.
I underkant av stokkene ble det hogd ut et medfar, et spor som ble fylt med mose for å sikre at sammenføyningen ble tett. Der hvor det skulle settes inn vinduer og dører ble det lagt inn beitskier; loddrette stolper som holdt stokkene på plass.
I underkant av stokkene ble det hogd ut et medfar, et spor som ble fylt med mose for å sikre at sammenføyningen ble tett. Der hvor det skulle settes inn vinduer og dører ble det lagt inn beitskier; loddrette stolper som holdt stokkene på plass.
